left-triangleup-triangleright-triangleright-arrowdown-trianglemenu-thinright-pointerdown-arrowcross-thinleft-arrow
Tekst
Ruth Astrid Sæter
Foto
Sune Eriksen

Fra det minste relé til Norges største knutepunkt. Variasjonen er stor blant de 2850 byggene og stasjonene som Bane NOR Eiendom drifter og forvalter. Felles for alle byggene er at de forvaltes profesjonelt.

Topptall på Oslo S/Østbanehallen

Bikket milliarden

Det settes stadig nye rekorder på Norges største knutepunkt. I 2017 bikket Oslo S og Østbanehallen til sammen én milliard i omsetning. Butikkene på Oslo S hadde en gjennomsnittlig vekst på 5,2 prosent, mens omsetningen i Østbanehallen steg med hele 16 prosent fra året før.

– Mye av suksessen skyldes at vi kontinuerlig vurderer sammensetningen av butikker, leietakermiks og tilbud til de reisende. Det er ikke tilfeldig hvor de enkelte butikker eller kiosker er plassert, forteller Jørgen Lillehol. Han er regionleder med ansvar for blant annet Oslo S, der slagordet er: «Mer enn en stasjon».

– Grunntanken er å bygge opp under reisen. Her skal du finne alt du trenger, fra mat og drikke til kofferter, apotekvarer, frisør og klær. Og du skal få tak i det raskt, for de 150 000 som er innom Oslo S hver dag, er på vei til eller fra et annet sted enn stasjonen, sier Lillehol.

Og mens konseptet for stasjonen er å bistå folk i farta, er målet for Østbanehallen å få gjestene til å bli en stund. Den gamle toghallen, som ble totalrenovert for noen år siden, tilbyr en rekke ulike spisesteder, flere butikker og et hotell.

– Østbanehallen er blitt akkurat den møteplassen vi håpet på. De tre første driftsårene har vært eventyrlige, og de aller fleste leietakerne som var med da vi åpnet i 2015, er der fortsatt.

Østbanehallen, med restauranter, pub, kaffebar og butikker, har blitt et knutepunkt i knutepunktet. Her er det folkeliv fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Foto: Tomasz Majewski

Utnytter hver kvadratmeter

Den viktige kaffekoppen

– Et godt tilbud til de reisende, det er det viktigste. Skal vi få flere til å reise kollektivt, må vi tilby dem noe mer enn bare et venterom, som for eksempel muligheten til å ta med seg en kaffe på veien.

Regionleder Tore Arntzen i Trondheim er ikke i tvil. Drifter man en togstasjon, er det passasjerenes behov som står i fokus – og veldig ofte handler det om å kunne kjøpe noe å spise eller drikke.

– Grunnforutsetningen er å ha gode stasjoner der det er rent, opplyst og i orden. Og vi ser at det å tilby servering gjør togreisen enda hyggeligere. Liv på stasjonen gir trygghet for de reisende og inntekter til Bane NOR. Derfor jobber vi alltid for å unngå tomme lokaler på stasjonene våre, enten det er en liten eller stor stasjon, forteller Arntzen.

Da oppstår tilbud som (trolig) «verdens minste Espresso House», som rår over elleve kvadratmeter på Trondheim S.

– Vi hadde en liten krok som ble tilgjengelig på stasjonen, og Espresso House var villig til å tilpasse seg.

Ingen arealer på stasjonen bør stå tomme. På Trondheim S var det ledig 11 kvadratmeter, som ble gjort om til (muligens) verdens minste Espresso House. Foto: Bane NOR Eiendom

Ny restaurant på Kristiansand S

Salsa i sør

Stikker du innom Kristiansand stasjon en kveld, er det godt mulig du møtes av latin-amerikanske rytmer og god stemning. Siden desember 2017 har nemlig Café Mestizo holdt til her – og de nøyer seg ikke med å servere gjestene sine kaffe. Her arrangeres konserter, litteraturkvelder og salsatreff, i tillegg til vanlig kafé- og restaurantdrift. Regionleder Terje Austenå i Kristiansand er veldig spent på hvordan tilbudet tas imot.

– Foreløpig ser det lovende ut, men det er flere utfordringer med å drive servering på Kristiansand stasjon. For det første bruker de togreisende stasjonslokalene lite. For det andre er serveringstilbudet i Kristiansand generelt veldig godt og stort, og når togstasjonen ligger litt i utkanten av sentrum, er det ikke så naturlig for de fastboende å stikke innom stasjonen for å spise. Men det håper jeg vil endre seg nå, sier Austenå.

Han forteller at Café Mestizo åpner om formiddagen før de første togavgangene, slik at folk som skal på reise, kan få med seg litt å spise og drikke. Og så holder de åpent gjennom dagen så lenge det går tog. Utover dette tilpasses åpningstidene til egne arrangementer.

Kafétilbud på dagtid, restaurant og opplevelser på kveldstid. Café Mestizo vil gi gjestene det lille ekstra på Kristiansand stasjon. Foto: Café Mestizo

Velkomment kiosktilbud

Sjokolade på Skøyen

Høsten 2017 ble det endelig mulig for de togreisende og andre å kjøpe seg en sjokolade, kaffe eller annet på Skøyen stasjon. Da åpnet Mix en kiosk på stasjonen.

– Med en kiosk blir det litt mer liv, og dermed også hyggeligere å være på stasjonen. Vi ser på etableringen av Mix-kiosken som en start, og vurderer nå hvilke andre tilbud vi etter hvert kan gi de reisende og andre som ferdes på Skøyen, forteller Jonn Eggerud, regionleder Stasjoner. Foto: MIX Skøyen

Jernbaneeiendom – ny avdeling

125 millioner kvadratmeter

– Dette må være den mest spennende porteføljen noen kan ha, fra store fjellhaller til vernede utedoer. Vi eier og forvalter rundt 2400 bygg, 4500 grunneiendommer og totalt 125 millioner kvadratmeter, forteller Morten Stray Floberghagen, direktør for den ferske avdelingen Jernbaneeiendom i Bane NOR Eiendom.

Kort fortalt forvalter avdelingen all eiendom som ikke er stasjoner eller persontogverksteder og porteføljen er svært variert. All eiendom leies ut, for det meste til divisjonene i Bane NOR, men det er banesjefene som er Floberghagens viktigste kunde.

– Første prioritet er å dekke jernbanens behov for areal og lokaler, og vi skal være banesjefenes støttespiller og så langt som råd er gi dem det de vil ha. Samtidig må vi jobbe forretningsorientert og se på hvordan eiendommene vi forvalter kan brukes mer hensiktsmessig og effektivt. Banesjefene har vært vant til å tenke økonomi, men eiendom har ikke hatt noen verdi for dem. Det ønsker jeg å endre på. Kan vi for eksempel samlokalisere noen driftsbaser og gi dem nye, moderne og hensiktsmessige lokaler, vil vi få frigitt arealer og lokaler som enten kan leies ut til andre, selges eller eventuelt rives, sier Floberghagen om planene sine.

En viktig oppgave for ham fremover blir å finne ut hva som skal beholdes, hva som kan utvikles og hva som bør selges.

– Vi har også en del eksterne leietakere – her snakker vi om skoler, kontorbygg, lagre, fjellhaller, kaianlegg, hensettingsarealer for tog osv. Og noen steder har vi høyteknologiske eiendommer, som datasentraler som er en viktig del av den offentlige infrastrukturen. Alt dette må vi se på samlet og da vurdere hva som lønner seg for den enkelte eiendommen, ut fra et kostnytte­perspektiv, sier Morten Stray Floberghagen.

I den tidligere lokstallen i Arendal holder en av Sør-Norges mest særegne møbel- og interiørforretninger til.

Liv i grisgrendte strøk

Tumleplass for de kreative

Å drifte en liten jernbanestasjon der toget stopper bare en gang eller to i døgnet, har sine utfordringer.

– I grisgrendte strøk er kundegrunnlaget ofte lite, og det er vanskelig å få økonomien til å gå rundt, enten man driver kiosk eller kafé. For oss er det uansett viktig å ha liv i stasjonsbyggene våre, så vi oppfordrer til kreative løsninger, og da får vi ofte det vi kaller «kaffe, quilt og keramikk», forteller regionleder Tore Arntzen og utdyper:

– Fordelene med slike nisjeløsninger er mange. Vi får liv i bygget, noe som gjør det mindre utsatt for hærverk. Leietakerne får lokaler til sin virksomhet, til gode betingelser – og de fungerer gjerne som en slags vaktmester for bygget. Og de reisende får et sted å besøke mens de venter på toget.

Stasjons-Norge under én paraply

En proffere drift

– En effektiv, profesjonell og helhetlig drift – det er det vi jobber for. Og det er blitt enklere etter reformen, når vi har fått samlet all jernbanerelatert eiendom i én virksomhet. Da kan vi ha én plan for den aktuelle stasjonen og jobbe smartere, og med det forbedre det totale servicetilbudet, sier Knut Øivind Ruud Johansen, direktør Stasjoner i Bane NOR Eiendom.

Det å effektivisere og profesjonalisere driften av stasjonene er også med på å løse en viktig del av Bane NORs samfunnsoppdrag: å bidra til at nullvekstmålet i biltrafikken kan nås. Ett konkret og omdiskutert tiltak er innføring av betalt pendlerparkering.

– Vi skal legge til rette for pendlerne slik at det er enkelt for dem å ta toget. Bor de så langt unna stasjonen at de ikke kan gå eller sykle, bør kollektivtilbudet være så bra at de benytter seg av det. Til nå har pendlerparkeringen vært gratis flere steder, og da er det jo lett å ta bilen, noe som har ført til stort press på parkeringsplassene våre. Dermed har vi innført betalt pendlerparkering flere steder i håp om en bedre regulering av parkeringsplassene, forklarer Johansen.

For å være sikker på at de som står på parkeringen faktisk er pendlere, har Bane NOR Eiendom engasjert et parkeringsselskap som skanner bilskilt og sjekker at bileieren har en periodebillett på toget.


Viktig vern

Ivaretar kulturarven

Tar du en titt på norske togstasjoner, vil du raskt oppdage at de forteller både kultur-, arkitektur- og jernbanehistorie – fra den første banestrekningen kom i 1854 og frem til i dag. Den historien ønsker Bane NOR Eiendom å ta vare på – noe som krever kunnskap, entusiasme og samarbeidsevne.

– Et godt samarbeid med vernemyndighetene i fylkene er viktig for oss, og vi kobler dem alltid raskt inn i ulike saker, sier Sissel Bjørkto. Hun er planutreder i Bane NOR Eiendom og den som passer på at kulturminnevernet ivaretas i virksomheten. I porteføljen har de drøyt 140 fredede bygninger og 360 bygg med annen vernestatus. Det krever både tid og ressurser å vedlikeholde så mange gamle, vernede bygninger i henhold til lovkravene. Men der det finnes et marked, er ikke Bjørkto i tvil om at det lønner seg:

– Folks holdning til vern er langt mer positiv i dag enn for bare noen tiår siden. Nå er det rom for å skille seg ut, og identitet og særpreg blir en styrke. Da gir vernet en merverdi, påpeker hun.

Samtidig legger hun ikke skjul på at vern koster, og alt kan da heller ikke vernes. I stedet handler det om å sikre et representativt utvalg av jernbanearkitekturen på nasjonalt nivå.

Generaldirektørboligen på Filipstad: Dette praktbygget ble ikke bygget for jernbaneformål, men kjøpt av NSB i 1909 for å tjene som bolig for general-direktøren. Sengotisk stil. Oppført i 1864. Foto: Anne Bråtveit

Vi har hatt jernbane i Norge i drøyt 160 år, og norske stasjonsbygg er en stilstudie i arkitektur. Hamar stasjon ble oppført i 1895 i nyrenessanse og gotisk stil. Foto: Sune Eriksen

Har du også lest disse?

Bygger fremtiden

Det er ikke et hvilket som helst oppdrag Bane NOR Eiendom, en av Norges største eiendomsaktører, har fått. Vi snakker tre oppdrag på én gang, faktisk.

Les mer

Knutepunkt for alle

Bærekraft og business kan gå hånd i hånd – iallfall når man utvikler knutepunkt.

Les mer

Et felles ansvar

Når man rår over store eiendommer, setter man også store spor. Derfor får det effekt når Bane NOR Eiendom tar miljøansvar.

Les mer

Tilpasser seg morgendagen

Gamle verksteder bygges om – og nye verksteder blir etablert. Slik ruster Bane NOR Eiendom seg for utviklingen i jernbanemarkedet.

Les mer

Effektiv hightech

Ingen hype, bare nytte. Det er tanken når Bane NOR Eiendom tester ut ny teknologi, og eventuelt tar den i bruk.

Les mer

Året som gikk

Utvalgte høydepunkter i Bane NOR Eiendoms virksomhet fra januar 2017 til mars 2018.

Les mer